Skyggen - et jungiansk perspektiv på homeopati

 I min praksis har psykologi og psykologiske teorier blitt en del av hverdagen. Et av de begrepene jeg jobber med, er ”skyggen”. Dette er ikke noe nytt innenfor homeopatien, det har vært brukt av mange dyktige homeopater før meg, både under betegnelse ”skyggen” og under andre betegnelser. Andreas Bjørndal snakker om ”polariseringen” i pasienten, Massimo Mangialavori skriver om ”livstemaer”, alt dette handler om den samme prosessen i et menneske – en prosess jeg benytter i forhold til valg av middel.

Skyggen i Jungiansk psykologi

Jung beskriver skyggen som alle mindreverdige deler av personligheten, alle borttrenge, skyldbetyngede sider som ubevisst venter på å integreres i bevisstheten. [1][i] Vi blir født med vårt bevisste, fullstendige og hele selv. Gjennom livet blir vi påvirket av våre foreldre og samfunnet rundt oss. Vi må velge handlinger som gjør at vi blir elsket, satt pris på og mottar det vi har behov for. Disse valgene gjør at det autentiske selvet må splitte seg. Det må skape et ”jeg” som utfører de handlingene som skal til for å oppfylle behovene, og samtidig som ”jeget” blir skapt, blir den motsatte eller uønskede egenskapen forvist til ”skyggen”. Dette gjelder for den personlige skyggen. Vi har også en kollektiv skygge, som er skapt av vår familiehistorie, lokalsamfunnets historie, nasjonens historie osv. Denne formen for skygge arves og læres gjennom samfunnet.

En hovedoppgave for alle mennesker er å bli bevisst på skyggen. Dersom vi ikke blir bevisst på den, kommer vi til å fortsette å la den få fritt spillerom til å ødelegge for oss. I denne sammenhengen er det viktig å huske på at skyggen har en funksjon. Den beskytter oss, den sørger for at vi får våre behov dekket. Men det gjelder for de behovene et lite barn har, ikke for de behovene et voksent, bevisst menneske har. Derfor vil det for det voksne, bevisste mennesket være viktig å se sin skyggeside for å jobbe med den og å kunne integrere den i helheten og dermed nå tilbake til sitt autentiske jeg. En skygge som ikke er oppdaget eller bevisstgjort, vil ofte bli projisert på andre mennesker, og vi vil kjempe mot den hos andre. I følge Jung vil dette ofte komme fram som personer av samme kjønn i våre drømmer.[2][ii]

Dersom vi ikke velger å jobbe med integrering av skyggen, ikke observerer skyggen, vil den kunne danne et autonomt kompleks som skiller seg helt ut fra personligheten. Når et menneske handler i affekt eller med sterke følelser er det dette fenomenet som opptrår. Og når dette autonome komplekset, gjennom sterke følelser og affekt blir en del av bevisstheten, gir det sterke virkninger, både i positiv og negativ retning.[3][iii]

Det finnes unntak fra å oppfordre mennesker til å jobbe med skyggearbeide. Noen har større behov for å bygge opp sitt ”jeg”. Dette gjelder bl.a. mennesker som er i psykose og mennesker som lever med borderline.

Skyggen har ofte blitt tillagt negative egenskaper. Og den skuler nettopp det, de egenskapene vi ser på som negative. Men det vil alltid ligge noe positivt begravet i dette negative. Det vil alltid være en gevinst ved å jobbe med integrering av skyggen, en gevinst i å bli en hel person med et autentisk og sant selv. Jung selv beskrev skyggen som en del av helheten, noe som i tidlige kulturer var naturlig. Greske og romerske guder har både positive og negative sider, men kristendommens Jesus blir beskrevet som totalt ren, totalt lys og uten en eneste skygge. Dette har ført til at vi ikke lenger ser på våre mørke sider som naturlige, men som noe uønsket og farlig som vi må beskytte oss mot. Uten det negative er vi ikke hele mennesker. Uten å være tredimensjonale, er vi ikke hele. Og alt som er tredimensjonalt kaster en skygge.[4][iv]

Eller som Jung selv sier det: ”Alt som er galt i verden, finnes også i meg. Om hun kommer til rette med sin egen skygge, har hun gjort noe reelt for verden.”[5][v]

Skyggen i våre liv

Skyggen og skyggearbeid er et tema hos alle mennesker. Noen er bevisste på det noen jobber bevisst med å forene sine to yterpunkter, med å integrere skyggen i sin personlighet, andre gjør ikke noe bevisst med det. Uansett om vi er bevisste på det eller ikke, om vi søker å ta et oppgjør med skyggen eller om vi vil flykte fra den, så er den der som et tema i livet.

Det finnes mange ulike livstemaer. Fødsel, bli voksen, død osv er temaer vi alle møter, og som vi alle takler på ulike måter. Den måten vi takler det på i våre liv, sier mye om vår personlighet. Den måten ethvert homeopatisk middel takler sine livskriser eller livstemaer, sier noe om det homeopatiske middelet.

Også homeopatien har en skygge. Den har fulgt oss helt fra Hahnemanns tid, og er fylt med arroganse og kritikk av hvordan andre jobber, noe som har virket ødeleggende for faget.[6][vi]

Skyggen i noen homeopatiske midler

Ettersom alle mennesker har skyggeproblematikk som et tema, ettersom det da også er en problematikk i samtlige av våre homeopatiske legemidler, vil det ikke være mulig i en artikkel å beskrive ”skyggemidler”. Det vil kun være mulig å gi et lite bilde av hvordan noen av våre midler behandler skyggeproblematikken.

Rusmidler

Rusmidler har vært brukt så langt tilbake i historien som vi har oversikt over. I de aller fleste kulturer har sjamaner brukt en eller annen form for rusmiddel for å oppnå en annen bevissthetstilstand, ”altered consiousness”, og dermed kunne snakke direkte med den bakenforliggende guddommelige kraften. For kulturer som dyrket naturguder, hadde de møter med dyrene disse gudene representerte, for kulturer som dyrket andre former for guder, hadde de møter med disse.

I dag er hovedvekten av rusbruk, i følge William S. Burroughs, ”en mangel på interesse for noe, det er manifestasjon av et savn”.[7][vii]

I homeopatien søker rusmidlene mot en for m for paradis. De er ikke helt tilstede her og nå, de befinner seg parallelt i en annen verden. Dersom noen sprø dem om noe vanskelig eller de havner i en vanskelig situasjon velger de å flykte, til himmelen, hos gud eller noe liknende ut fra deres verdier, trossystem og forestillinger.

Dette kan vi se i cannabis indicas idéverden med forvirring og en følelse av å være doble, de har en atskillelse mellom hode og kropp, mellom kropp og sjel der de føler at de står mellom to verdener.[8][viii]

Opium er kjent som et middel som reagerer på redsler og sjokk ved å trekke seg inn i seg selv, inn i en indre verden. Dette stemmer godt overens med den tradisjonelle bruken av opium, der den har vært brukt for å dempe både fysisk og psykisk smerte. Opium har særlig vært brukt av diktere og poeter for å finne inspirasjon.[9][ix]

I rusmidlene finnes det omnipotens. De har en følelse av å kunne klare alt. For barn er det viktig å utvikle dette, for å kunne takle vanskelige situasjoner som forståelsen av at mor og far kommer til å dø, at de selv kommer til å dø. Hos rusmidlene forblir denne forestillingen av å være en slags trollmann gjennom hele livet.

Fleinsopp, psilosybe, opplever seg selv i kontakt med gud, med det guddommelige og helbredende. De føler seg som om de er på mange steder samtidig, og har en viss likegyldighet til det. Psilosybe har i folkemedisinen blitt brukt som et helbredende middel og for hellige reiser.[10][x]

I rusmidlene finnes det en forvirring om tid og sted, finner ikke veien, har ikke tidsfølelse. På samme måten mangler de et kart og tydelig jeg eller ego. Hele tiden foregår søkning etter paradis.

Cannabis indica har folkemedisinsk blitt brukt for å oppnå dette paradiset. I dag brukes det som et godt middel ved reumatisme og MS. Mennesker som har brukt cannabis, forteller at de har mentale opplevelser når de røyker planten, mens det er ne helhetlig opplevelse når planten spises.[11][xi]

I ”native american church” brukes Anhalonium (peyote). Dette er en plante med rike tradisjoner som en hellig plante, både for å oppnå det hellige og for å reise inni seg selv; så vel som mot nærsynthet og for å lete fødsler. Anhalonium er et middel som handler mye om å gå inn i seg selv, oppfatte alle sanseinntrykk i form av farger, ha en forskjøvet tidsfølelse, oppleve udødelighet og depersonalisering.[12][xii]

Som vi kan set av det som står over, søker rusmidlene som gruppe, homeopatisk sett, å behandle skyggeproblamatikken ved å flykte, ved å søke ut til et annet sted, ved å ”fly til paradis”. Eller som en av mine pasienter som responderer godt på Opium uttrykker det: ”Når noe blir vanskelig, går jeg opp til himmelen og er hos gud. Kroppen min er på jorden og hører på, men jeg er hos gud.”.

Solanacea

De giftige solanaceae gir også rusopplevelser. Innenfor et smalt spekter mellom ingen effekt og dødelig effekt vil de gi rusopplevelser. Til forskjell fra rusmidler som anhalonium, opium og psilocybe, vil de ikke gi noen bevissthet om opplevelsen i etterkant av bruken.[13][xiii] Dette gjør at den som bruker rusmiddelet får tilgang på opplevelser som vedkommende ikke trenger å behandle i bevisstheten etterpå. De kan gå inn i sitt mørke område, møte skyggen sin, og etterpå ikke være nødt til å ta den med seg i hverdagen. Denne formen for rusmiddel gir tillatelse til at en del av personligheten forblir i mørke. Rusmidler som anhalonium, opium og psiolcybe gir en utforskning av hele bevisstheten, og mange mener også en utvidet kollektiv bevissthet, som blir med personen som bruer rusmiddelet resten av livet.

Solanaceae er en stor plantefamilie, med et vidt spenn av planter. Noen er ikke giftige, men blant våre viktigste matkilder, som potet og tomat. Andre er de tradisjonelle heksplantene, som stramonium, belladonna, hyoscyamus og mandragora. I det følgende kommer jeg til å beskrive de giftige solanacea.

Felles for de giftige solanaceaene er at de fjerner hemninger og gir en dyrisk oppførsel. Det gir en direkte kontakt med skyggesiden, med det mørke, med instinktene våre.[14][xiv]

Solanaceapersonligheten kan være vanskelige å kjenne igjen som kroniske. I akutte faser vil vi kunne se ”belladonna uttrykk” slik det er beskrevet i mange materia medica. Men i den kroniske fasen, eller i den fasen som er mellom de akutte utbruddene, kan disse være vanskelige å kjenne igjen. De fleste av oss kjenner solanaceae midlene som voldsomme, utagerende og med aggresjon. I de kroniske tilfellene kan de være helt motsatte.

For solanacea midlene er det instinktive livet vanskelig å leve. De er sosialisert, det er ikke lenger det ville belladonna barnet, men en voksen som har lært hvordan man oppfører seg ordenlig og dermed er behersket og har kontroll over seg selv, i kunstig stor grad. Det er personer der du har en følelse av at de kan eksplodere når som helst, men de holder aggresjonen inne, og dersom de slipper den ut, er det i korte øyeblikk og aldri helt fullstendig, lokket legges fort på kjelen igjen. Disse utbruddene kommer også kun i nærheten av mennesker de stoler helt og fullt på, ettersom det da er ”trygt” å ha et utbrudd.

Solanacea midlene lever med en skrekkfilm inni seg. Hver gang de lukker øynene, og går inn i mørket for å sove, dukker denne skrekkfilmen opp. Dette er den mørke siden inni dem, den siden som de ikke selv våger å pirke borti, men som viser seg når de går inn i søvnen og natten (nattskygge familien). Mange solanaceapsienter vil derfor ha problemer med å sove i mørke, og vil helst ikke sove alene i det hele tatt.

Massimo Mangialavori skriver om at dette skyldes mangel på affeksjon, og at pasientene har en indre følelse av at de trengte noe som de ikke fikk, fordi det ble holdt borte fra dem med vilje. Dette kan være sant, men det kan like gjerne være pasientens opplevelse av virkeligheten.[15][xv]

Slanger

Slangene har en helt annen tilnærming til skyggesiden enn de to foregående grupperingene. Slangene vil vite, de søker kunnskap og fremfor alt søker de en forening av sine positive og sine negative sider. Deres livesmål er ganske enkelt å overkomme splittelsen av godt og dårlig, og å finne sin helhet. Til sammenlikning splitter solanacea opplevelsene fra bevisstheten sin og rusmidlene ”sklir ut” i en annen virkelighet.

For å forstå slangenes opplevelse av virkeligheten, er det nyttig å studere slangen som dyr og slangen i mytologien.

En slange er vekslevarm, skinnet kan kun strekkes i bredden, ikke i lengden, når den har spist kan den ikke røre seg og er offer for å bli spist, den har et ujevnt territorium slik at man aldri vet når man truer en slange, og den etterlater barna til seg selv. Alt dette finner vi igjen i slangemidlene. De har problemer i forhold til temperatur, tåler ikke klær som strammer, de har følelsen av å ha en fiende enten rundt seg eller i seg selv, de kan angripe mennesker rundt seg for grunner ingen forstår og de har en følelse av ikke å ha hatt noen barndom.

Mytologisk sett er slangen knyttet til kunnskap. Det var slangen som fikk Eva til å spise av kunnskapens tre, og på den måte oppdage at det finnes godt og ondt i verden. Slangen representerer Lucifer. Lucifer var den engelen som stod nærmest Gud, og som ønsket og være like god som Gud, og som straff for det ble sendt til å regjere i underverdenen eller dødsriket.

Alle slangene er preget av en tohet. Det er tohet i symptomene, enten høyre-/vensteresidige, øvre/nedre del av kroppen, indre/ytre, eller en annen form for splittelse. Til sammenlikning vil melkemidlene vanligvis forsøke å skape symmetri ved f.eks. å få smerter i veneste kne dersom de allerede har det i høyre kne.

Slangen søker kunnskap. Kunnskap og er erfaring som kan gjøre at denne toheten blir til en enhet. De har ikke bare tohet fysisk, men også psykologisk føler de splittelsen mellom godt og ondt. For å oppnå sine mål, kan slangene bruke et hviket som helst middel, uten tanke på konsekvensene for andre mennesker. Dermed virker de egoistiske og selvsentrerte, med høye ambisjoner. Alle slangene bruker en eller annen form for forføring for å oppnå det de vil, enten med kunnskap, med seksualitet, med å ofre seg selv, med å være uskyldig eller andre ting.

Det som ligger til grunn for alt dette, er søkingen etter enheten i motsetningene, søken etter det som er bakenfor.

Oppsummering

Skyggen er et tema som berører oss alle gjennom livet. Dersom vi kommer midtveis i livet og ikke selv har valgt å gjøre noe med skyggeproblematikken, så tar den overhånd og blir så tydelig at vi må gjøre noe med den om vi vil eller ikke, den såkalte midtlivskrisen. Alle har et tema rundt skyggen. Alle homeopatiske legemidler har en måte å behandle skyggen på. Rusmidler velger å flykte ut i paradis, solanacea unngår å røre ved skyggen, slangene oppsøker skyggesiden sin for å forene seg med den og søke en enhet.



[i] Hark, Helmut: Jungianska grundbegrepp från A till Ö, Skuggan, s. 212; Bokförlaget Natur och Kultur, Stockholm, 1997.

[ii] Hark, Helmut, Jungianske grundbegrepp från A til Ô, Skuggan, s. 213; Bokförlaget, Natur och Kultur, Stockholm, 1997.

[iii] Hark, Helmut: Jungianska grundbegrepp från A till Ö, Komplex, s. 130,  Bokförlaget, Natur och Kultur, Stockholm, 1997.

[iv] Jung, C.G., samlede verker nr 7 § 35 og nr 16 §134, G.W. 7 § 35 og G.W. 16, §134

[v] Jung, C.G., samlede verker nr 2 § 140.

[vi] Cicchetti, Jane: The shadow of homeopathy; Homoeopathic Links 2/05.

[vii] Tepperwien, Kurt: Tenk og bli frisk, Narkotika, s. 130, Omre A/S, Oslo, 1991.

[viii] Vermeulen, Frans: Prisma, the Arcana of Materia Medica Illuminated, Similars and Parallels Between Substance and Remedy, Cannabis Indica s. 338-362, Emryss Publications, Haarlem, Nederland, 2002.

[ix] Vermeulen, Frans: Prisma, the Arcana of Materia Medica Illuminated, Similars and Parallels Between Substance and Remedy, Opium s. 1007-1023, Emryss Publications, Haarlem, Nederland, 2002

[x] Vermeulen, Frans: Synpotic materia medica 2, the Complement to Prisma, Psilosybe, s. 816-820, Emryss Publications, Haaarlem, Nederland, 2003.

[xi] Vermeulen, Frans: Prisma, the Arcana of Materia Medica Illuminated, Similars and Parallels Between Substance and Remedy, Cannabis Indica s. 338-362, Emryss Publications, Haarlem, Nederland, 2002

[xii] Vermeulen, Frans: Prisma, the Arcana of Materia Medica Illuminated, Similars and Parallels Between Substance and Remedy, Anhalonium s. 81-107, Emryss Publications, Haarlem, Nederland, 2002

[xiii] Mangialavori, Massimo; Solanaceae, Nightmare between Light and Dark, General Remarks about the Solanaceae, s. 3-18, Matrix s.a.s., Modena, Italia, 2007.

[xiv] Mangialavori, Massimo; Solanaceae, Nightmare between Light and Dark, General Remarks about the Solanaceae, s. 3-18, Matrix s.a.s., Modena, Italia, 2007.

[xv] Mangialavori, Massimo; Solanaceae, Nightmare between Light and Dark, General Remarks about the Solanaceae, s. 3-18, Matrix s.a.s., Modena, Italia, 2007.